Et år siden jeg ble småbruker på Høle.

BÅTPROBLEMER

 

Da var det et år siden jeg flyttet fra byen til det deilige livet på landet. Sammen med hestene mine, diverse høner og to katter lever jeg et rolig avstressende liv.

Læringskurven har imidlertid vært bratt. Det hele startet med båten som jeg selvfølgelig måtte kjøpe, siden jeg hadde en tredjedels andel i naust og brygge. Båten var en liten Askeladd med påhengs.
Jeg hadde slett ikke tenkt på at den faktisk måtte tømmes for vann når det hadde regnet i strie strømmer, men det var i alle fall en måte å bli kjent med naboene på.

Første gang den ene naboen kom, fikke jeg et lite tips om å tømme båten... nå... ikke om fem minutter fordi den var i ferd med å synke.  Jeg takket høflig for det gode rådet og tenkte i mitt stille sinn at det var litt pinlig å bli kjent med naboene på den måten. Men som sagt så gjort.. Jeg fikk reddet båten i siste liten.

Fornøyd over å ha blitt litt mer kjent på Høle tenkte jeg ikke mer over båten før det hadde gått et par uker og den samme naboen kom på døren igjen, med samme beskjed... Da ble det litt pinlig. Flott tenkte jeg i mitt stille sinn, det var en god start... Jeg fikk reddet båten nok en gang i siste liten, men etter det gikk det mye bedre. Jeg fikk en rutine i å tømme båten hver gang det hadde regnet mye, men så kom høsten...  Problemet nå var å få båten på land. Jeg visste den ikke kunne ligge nede med brygga for det hadde jeg fått beskjed om så jeg begynte å sjekke rundt etter båthenger. Det var ikke lett å oppdrive så seint på året for det var jo allerede blitt oktober måned. Og der lå båten og skvulpet og det var et helt styr å måtte tømme den for vann annen hver dag for nå var det faktisk slutt på det fine været og det regnet ganske mye...

Jeg hadde også hentet hjem de tre hoppene mine som hadde vært på beite,  hadde fått gjerdet inne luftegårder og stallen var nesten ferdig, og det begynte å bli slitsomt å gå ned etter arbeid i etterhvert halvmørke og mørke og tømme den ... båten. Jeg er ikke mørkredd av meg, men akkurat det svarte havet og bølgene som skvulpet rundt meg når jeg sto på hodet i båten var ikke det jeg likte best. Men ukene gikk og jeg fikk ikke båten opp.

Så meldte den første stormen seg, vi hadde blitt advart på forhånd så jeg var selvsagt nede og fortøyde båten skikkelig... det vil si veldig mange kjerringknuter oppå hverandre... Så var det bare å krysse fingrene og satse på at det gikk bra.

Det blåste og regnet slik at vinduene bulte. Det regnet inn i gangen... Dårlig tegn tenkte jeg i mitt stille sinn... nytt hus.. gammelt hus... mange overraskelser... Det stilnet litt utpå dagen så jeg tenkte jeg fikk sjekke litt på båten og ja den var der fremdeles, denne gang oppå brygga... Det var ikke så mye å gjøre med det akkurat da og jeg kjørte en liten tur til Stavanger for å handle noe.

På vei hjem slo stormen inn for fullt. Trær ramlet over motorveien og det var et sant kaos. Bilen flyttet seg på veien så jeg syntes ikke det var spesielt kjekt å kjøre akkurat da. Jeg var glad for at jeg hadde holdt hestene inne selv om det var fint vær da jeg dro.  Vel hjemme var jeg rimelig forskrekket over at hestehengeren hadde tatt seg en tur på egen hånd til tross for store steiner under hjulene. Den hadde kjørt over plenen, over litt av terrassen og over veien og sto parkert med nesehjulet i en dump på naboens mark. Og der sto jeg med vinden som pisket rundt hushjørnet og regnet var begynt a ta til.

Nesehjulet var helt skeivt så det virket ikke, men det er utrolig hvilke krefter man får når man bare er forbannet nok. Jeg fant fram spettet og klarte til slutt å vippe hengeren opp på hengerfeste slik at jeg fikk parkert den foran garasjen. Da var håndbrekket på og de største steinene foran og bak hjulene så jeg håpet det fikk holde.

Det gjorde heldigvis det, så da var det bare å komme seg inn i huset og håpe på at det ikke ble altfor galt... Vel det ble en heftig storm og jeg manglet noen takpanner om morgenen. Porten inn til hagen hadde blåst ned, og alle boss spannene hadde veltet og jeg tipper det meste av papiret i det ene spannet var spredd ut over hele Høle. Så hadde jeg da lært det til neste gang...

Så var det båten da. Jeg fikk selvsagt ikke sjekket den i alt kaoset med henger og porter og takpanner, men det kom da en ny dag med sol og av alle ting snø...

Det var best å sjekke båten, men for å være helt ærlig regnet jeg med at den var dratt sin kos helt selv. Jeg kunne ikke se båten fra veien, det lå ingen båt ved brygga, men da jeg nærmet meg litt til kunne jeg se at den hadde lagt seg så fint på land som om jeg hadde halt den opp selv. Da var det jo ikke annet å gjøre enn å la den ligge, så var det i alle fall et problem mindre...

Heldigvis er det veldig hyggelige og hjelpsomme naboer her på Høle, så jeg fikk hjelp av naboen "Tolli" til å få på plass takpannene som hadde blåst avgårde, så var vi klar igjen til neste storm som skulle komme igjen senere på kvelden.
Da hadde vinden snudd, men det stormet i tre dager og takpannene de føk selvsagt av igjen, men denne gang var jeg oppe på taket og fikset selv, man lærer jo etter hvert....
Jeg våget ikke lukke opp porten i stallen for da var jeg redd hele stallen reiste avgårde. Hesten sto inne og gumlet på høy og var veldig fornøyd. Og sånn fortsatte vinteren med stormer og regn.... Jo da det var litt av en start på bondelivet mitt. Fra en fantastisk sommer og høst og direkte til regn og stormer var jammen ikke veien lang, men jeg kan ikke klage, høsten hadde vært helt fantastisk med den ene flotte solnedgangen etter den andre. Tross alt var det et fantastisk og spennende liv jeg hadde valgt.